25 desember 2006

Hva ser du søster, her på din stue?
En gammel, sur og besværlig frue?
Usikker på hånden og fjern i blikket?
Litt grisete og rotete hvor hun har ligget?
Du snakker høyt men hun hører deg ikke,
hun sikler og hoster, har snue og hikke.
Hun takker deg ikke for det du gjør,
men klager og syter, har dårlig humør.

Er det hva du tenker, er det hva du ser?
Lukk opp øynene og se, det er mer.
Nå skal jeg fortelle deg hvem jeg er,
den gamle damen som ligger her.

Jeg er en pike på 10 i et lykkelig hjem,
med foreldre og søsken, - jeg elsker dem.
Jeg er en ungmø på 16 med hjerte som banker,
av håp og drøm og romantiske tanker.
Jeg er brud på 20 med blussende kinn,
i mitt eget hjem går jeg lykkelig inn.
Jeg er en mor til små barn, jeg bygger et hjem,
og mot alt som er vondt vil jeg verne dem.
Og barna vokser med gråt og latter,
så blir de store, så er vi atter
to voksne alene som nyter freden.
Så blir vi femti og barnebarn kommer
og bringer uro og latter hver sommer.

Så dør min mann og jeg blir ensom med sorgen
og sitter alene fra kveld til morgen.
For barna har egne barn og hjem
det er så mye som opptar dem.
Borte er alle de gode år
de trygge, glade, vante kår.
Nå plukker alderen fjørene av meg,
min styrke, mitt mot blir snart tatt ifra meg.

Ryggen blir bøyd og øynene svikter, -
jeg har ikke krefter til dagens plikter.
Mitt hjerte er tungt og mitt hår er grått,
med hørselen skranter det og så smått.
Men inne bak skrøpeligheten finnes
det ennå meget vakkert å minnes.
Barndom, ungdom, sorger og gleder,
samliv, mennesker, tider og steder.
Når alderdomsbyrdene tynger meg ned,
så synger allikevel minnene med.
Men det som aller mest er tungt å bære,
er det at evig kan ingenting være!

Hva ser du søster?
En tung og senil og trett skrott?
Nei prøv en gang til - se bedre etter -
se om du kan finne
et barn, en brud, en mor, en kvinne!
Se meg som sitter der innerst inne.
Det er meg du må prøve å se - og finne.
Hva ser du søster?

Las første linjene av dette diktet på jobb i dag.
Har sitte å leita etter resten på nettet no.
Mange gode sanne ord!

1 kommentar:

Anonym sa...

hvorfor ikke:)